22 September, 2009

Noen regler må vi ha:

Royne har sakset fra regelboken, og hvis alle leser seg gjennom og starter praktiseringen så kan vi snart møte "vanlige innebandylag" :-)


Siden diskuterer reglene av og til så kan man jo ta en titt. Hele spillereglementet:
http://www.innebandy.no/spilleregler.asp

Det mest interessante står nok i punkt 506, se særlig punkt 2 om slaghøyde ;)



507 FORSEELSER SOM FØRER TIL FRISLAG
1) Når en spiller slår på, løfter, låser, sparker eller holder en motstander eller en motstanders kølle (901, 902, 903, 910, 912).
Hvis spilleren, etter dommernes mening, har spilt ballen før han treffer motstanderens kølle, skal det ikke reageres.

2) Hvis en utespiller løfter køllebladet over hoftehøyde i bakoversvingen før ballen treffes, eller i foroversvingen etter at ballen treffes (904).

Dette inkluderer også skuddfinter. En høyere foroversving uten begrensning tillates imidlertid, hvis ingen andre spillere er i nærheten eller ingen risk for skader finnes. Med hoftehøyde menes høyden på hoften når personen står i oppreist stilling.

3) Når en utespiller bruker en del av sin kølle eller sin fot til å spille eller forsøker å spille ballen når ballen er over knehøyde (904, 913).

Å stoppe ballen med et lår, betraktes ikke som å spille ballen over knehøyde, unntatt når dette betraktes som farlig spill. Med knehøyde menes høyden på kneet når personen står i oppreist stilling.

4) Når en utespiller plasserer sin kølle, fot eller bein mellom en motstanders bein (905).

5) Når en utespiller med kontroll over ballen eller når han prøver å rekke den, dytter eller trenger en motstander på annen måte enn skulder mot skulder (907).

6) Når en spiller med kontroll over ballen, prøver å rekke den eller prøver å oppnå en bedre posisjon, ved baklengs, å løpe, gå eller trå inn i en motstander eller prøver å hindre motstanderen fra å bevege seg i tenkt retning. (908, 911).

Dette inkluderer når det angripende lag forhindrer eller vanskeliggjør dannelse av forsvarslinje ved et frislag innenfor 3.5m fra målvaktsområdet.

7) Når en utespiller sparker ballen 2 ganger, uten at ballen i mellomtiden har berørt spillerens kølle, en annen spiller eller en annen spillers utstyr (912).
Dette skal betraktes som en forseelse når det etter dommernes mening, blir gjort med vilje begge gangene.

8) Når en spiller mottar en fotpasning fra en utespiller på det samme laget (912).

Dette skal betraktes som en forseelse når det etter dommernes mening er med vilje. Å motta en fotpasning er også tillatt hvis en motstander unnlater å ta ballen til tross for at muligheten er der. En fotpasning til målvakt skal ikke anses som en målsituasjon, og kan ikke resultere i et straffeslag.

9) Når en utespiller er inne i målgården (914).
En utespiller betraktes å være inne i målgården når hvilken som helst del av kroppen berører golvet innenfor målgården. En utespiller med bare sin kølle inne i målgården betraktes ikke å være inne i målgården. Linjene tilhører målgården.

En utespiller har, uansett, lov til å passere gjennom målgården hvis, etter dommernes mening, spillet ikke påvirkes og målvaktens bevegelse ikke blir hindret eller sperret. Dersom en utespiller på det forsvarende lag, ved et frislag for det motsatte lag, er inne i målgården, i målburet eller, om målburet er blitt flyttet, i det området hvor målburet normalt ville stått, skal det alltid dømmes straffeslag.

10) Når en utespiller flytter motstandernes målbur med vilje (914).

11) Når en utespiller passivt hindrer målvaktens utkast (915).
Det skal betraktes som en forseelse kun når spilleren befinner seg innenfor målområdet eller er nærmere målvakten enn 3 meter målt fra der hvor målvakten får kontroll over ballen. Med passivt menes å stå i veien eller å unnlate å flytte seg.

12) Når en utespiller hopper opp og stopper eller styrer ballen (916).
Hopping betraktes som uført når begge føttene helt forlater golvet. Løping er ikke å regne som hopping. Det er tillatt for en spiller å hoppe over ballen hvis han ikke berører den.

13) Når en utespiller spiller ballen fra utsiden av vantet (intet tegn).
Med utsiden menes å ha en eller begge føtter på utsiden av vantet. Hvis en spiller ved innbytte, spiller ballen fra utsiden av vantet skal det betraktes som for mange spillere på banen. Hvis en spiller fra innbyttesonen uten å være på vei inn, spiller ballen, skal det betraktes som sabotering av spillet. Det er tillatt å være på utsiden av vantet, men det er ikke tillatt å spille ballen derfra.

14) Når en målvakt under utkast helt forlater målområdet (917).
I dette tilfellet er målvakten ikke ansett som en utespiller. Målvakten regnes for å ha forlatt målområdet når ingen deler av kroppen berører gulvet innenfor målområdet. Utkastet betraktes utført når målvakten slipper ballen, og hvis han etter dette forlater målområdet, skal det ikke reageres. Dette gjelder også hvis målvakten fanger ballen på innsiden av målområdet for deretter å skli helt utenfor målområdet.
Linjene tilhører målområdet.

15) Når målvakten kaster eller sparker ballen over midtlinja (917).
Dette skal betraktes som en forseelse bare hvis ballen ikke berører golvet, vantet, en annen spiller eller en annen spillers utstyr før den passerer midtlinja. Hele ballen skal passere midtlinja

16) Når en duell, et frislag eller innslag ikke utføres korrekt eller forsinkes med vilje (918).

Dette inkluderer nå det ikke feilende laget tar med seg ballen bort når spillet stoppes, ballen dras, vippes, løftes eller føres. Hvis et frislag eller innslag blir utført på feil sted eller ballen ikke ligger helt stille, skal det utføres om igjen.

Hvis dommerne mener at spillet ikke påvirkes, behøver ikke ballen ligge helt stille eller på helt riktig sted.

17) Når en målvakt har ballen under kontroll i mer enn 3 sekunder (924).
Hvis målvakten legger ned ballen og tar den opp igjen uten å vært angrepet, skal dette betraktes som om ballen er under kontroll hele tiden.

18) Når en målvakt mottar en pasning fra en utespiller på det samme laget (924).

Dette skal bare betraktes som en forseelse dersom pasningen, etter dommernes mening, er med vilje.

Dette inkluderer tilfeller der målvakten berører ballen med hender eller armer, dette gjelder også hvis målvakten først har berørt eller stoppet ballen med enhver annen del av kroppen.

En målvakt får motta en pasning fra en spiller på det samme laget, dersom målvakten har forlatt målområdet fullstendig når han mottar pasningen, og dermed er å regne som en utespiller. Dersom målvakten forlater målområdet sitt fullstendig, stopper ballen, returnerer til målområdet og tar opp ballen, skal dette ikke regnes som pasning til målvakten.

Det å spille ballen til målvakten er ikke å betrakte som en målsituasjon, og kan ikke resultere i straffeslag.

19) Når en utvisning idømmes for en forseelse i forbindelse med spillet (Beskrevet forseelsestegn).

20) Når en spiller forsinker spillet (924).
Dette inkluderer når en utespiller for å vinne tid, plasserer seg selv mot vantet eller målburet, på en slik måte at motstanderen ikke kan nå ballen på en korrekt måte. Spilleren skal hvis mulig advares før det dømmes.

No comments: